3. mars 2007

Den værste matopplevelsen i manns minne

Her sitter jeg på hotellet i Barcelona. Opplevelsen som trekker meg til tastaturet er en matopplevelse av de sjeldne. Noe mer piiiiiip, har jeg aldri vært med på i mitt over 30 år lange liv.

På torsdag, da de andre pikene kom nedover, skulle vi ut og spise.. Som piker flest, så tok det litt tid før vi ble enige om hvor vi skulle spise. Men det vanskelige valget falt på Freud Bart etter en anbefaling av en hyggelig jente som forklarte oss menyen. Allerede der skulle varsellampene ha begynt å blinke, men vi var "in need of food".

Fire av seks bestemte seg for 5-rettersen som kokken anbefalte.. og de fem rettene ble et sant mareritt hele veien i gjennom.

Den første retten trodde vi var drinken (som vi ble lovet... off ja.. vi gikk paa den).. Den var grønn, med hvitt skum og noe strøssel paa toppen. Det grønne viste seg aa være most erte-slush, kald sådann. Skummet var en form for ost tror vi, og strøsselen paa toppen er vi helt sikre på var knust ostepop. Retten ble ikke spist/drukket opp.

Andre og tredje rett kom sammen og vi øynet håp da det var scampi i retten... Men det går ann å ødelegge scampi også fikk vi lære denne kvelden. Andre rett var altså melne scampi som var så vonde i konsistensen at man nesten fikk tankene bort fra rett tre. Men bare nesten... For på samme tallerken som de melne scampiene lå blodpølse.. Blodpølse med aprikos saus (saus som i følge Mysingen så ut som noe helt annet). Rett nr tre ble prøvd av to tapre kvinner, skeptikern fra Gyl lot det være, og Mysingen ble rett og slett satt ut da den ene scampibiten var borti pølsa på vei inn i munnen. På dette tidspunktene hadde nok kokken funnet ut at vi ikke var så fornøyd gitt.. Mysingen lo så tårene trilla og mascaraen fløyt..

Rett fire og fem kom sammen som en siste prøvelse. Vi satt rett ved siden av kjøkkenet og hver gang en rett var ferdig hørtes et "piing" fra kokkens bjelle. Neste rett var ferdig. Det hadde for oss blitt en fryktet lyd, og vi krympet oss sammen da vi hørte "piing", og så langsomt mot kjøkkenet. Hvilket nytt angrep kom..

Rett fire var kyllingpudding. Den smakte som fiskepinner, noe som forsåvidt er godt, men konsistensen var som .... tja.. hvordan skal man beskrive det... litt fluffy... som sikkert skulle smelte på tunga. Ekkelt. Rett fem ble den eneste som fant veien ned i min mage. Det var tunfisk. I-hel-stekt tunfisk. Etter å ha børstet av remulade/sennep/pesto gugget som lå på toppen så glei tunfisken ned.

Denne matopplevelsen ble et minne for livet. Jeg er ikke så prippen når det kommer til mat, men de kombinasjonene og konsistensene vi ble utsatt for denne kvelden vil sitte i meg for alltid. Enda kjenner jeg på lukten og smaken av blodpølse...

Regninga ble betalt på øret, ingen driks, ingen runding oppover til neste hele euro. Og når vi gikk ut av restauranten sier innkasteren til oss: "Thank you for trying".. Hun skjønte nok at hun ikke kom til å få flere besøk av oss.

Så moralen er: fortell alle du kjenner at man ikke skal gå hit.