25. juni 2007

St Hans

I helgen var det St.Hans feiring... og drittvær. Vi var så heldige at vi var bedt på hyttetur. Hyttens (nei, vi sier da ikke hytta mann) mektige vertinne fra Halden var som vanlig utrolig gjestfri. Hun hadde bedt inn til "sittning" for tyve stykker. Sentralt i sittningsrutinene til vertinnen er jyckling - små innslag som vitser, sang og små fortellinger.

Jycklingen tok fart ettersom vi kom lenger og lenger ned i den skånske akevitten, og kvaliteten gikk med samme fart nedover igjen ettersom vi nærmet oss bunden på flaskene. Når vi nådde bunden så var det ikke mange som merket at vitsemaker Børresen tok feil og fortalte vitsen om de to nekrologene som var på barbesøk.

Min favoritt var dog valdres- svenskens fortelling. Valdres-svensken har jeg alltid sett på som en sjenert pike, men når hun sang om svigermor som gikk i lufta og flere andre stev så endret jeg holdning.

I sin fortelling kunne hun fortelle at hun og hunden Gustav hadde vært ute og løpt her en dag. Gustav er en meget lydig hund, og er bare snill. Han liker også å jakte på fisk i oslofjorden, men det er en helt annen historie. Så Valdres-svensken og Gustav hadde løpt oppover langs Akerselva da de så en av hennes gode venninner gå foran dem. Når de kom nærme nok så roper hun; Gustav, angrip ... angrip...

Venninnen snur seg ganske kjapt... og Valdres-svensken merker det fatale; neida, det er ikke hennes gode venninne. Det er en helt ukjent person....

Så moral er; Eplekjekk er ikke å være litt rød i kinnene, men kan fort føre til det.