18. juli 2007

Kor e' 'n pappa hen?

DN har de siste dagene hatt en lang rekke artikler om hjemmeværende husmødre, om hva som er rett og galt, og hva som skal sees opp og ned på.

Først fikk hjemmefruene fortelle hvordan de organiserte sin familie, og hvordan familien ikke hadde fungert hvis de ikke var hjemmeværende. Så kom AP- kvinnene og sa at sånn bør vi slettes ikke ha det. Så kom kvinnene som jobber i toppjobber og sa at de i hvert fall ikke kunne ha vært hjemme... Og nå til slutt kommer Jens Ulltveit Moe og sier at han vil ha begge deler - en god yrkesaktiv mor.

Men oppi alt dette shjatre om hva mor skal gjøre, kor ble det a' 'n far?

- Jeg må bare si at hadde det vært en vanlig arbeidsdag, hadde ikke jeg fulgt datteren min til legen. Jeg setter pris på å bli fremstilt som en god far, men jeg er ingen mor Teresa. Det får da være måte på, sier Jens Ulltveit-Moe

Ja, for det er jo bare Mor Teresa som har tid til å gå med datteren sin til legen. Jan Petter Sissner var også i DN i dag. Han var dypt provosert av Ap-kvinnnene som kritiserte hjemmeværende kvinner.

- Hadde jeg hatt en kone som skulle jobbet like mye som meg, hadde det vært vanskeligere å ha barn og vi måtte ha organisert livet vårt anderledes.

Det "disse mennene" sier er jo indirekte; vi går heller på jobben (hele tiden) enn å være sammen med barna våre. Harald Stabell sier at -Jeg synes det er trist at dette er en problemstilling i 2007. Og det er det virkelig. Aldri har vi vært rikere, men likevel krangler vi om hvem som skal gidde å ta vare på barna våre.

Ingebrigt Steen Jensen kommenterte i VG FRPern som ville ha kone fra Asia fordi hun holdt familien sammen mye bedre enn en norsk karrierejagende kvinne ville gjøre.. Det kommenterte han slik;

- Han har, antagelig ufrivillig, snublet over en sannhet, nemlig at et pars samlede karrierejag kan gå ut over både forholdet, midjemålet og ungene. Det krever en løsning som handler om to menneskers omprioritering, ikke om å relansere en forhistorisk kvinne, sier Steen Jensen til VG.

Når man velger å få barn så synes jeg at man har tatt et valg. I de neste 18 årene (i hvert fall) så har man noen som alltid har førsteprioritet - familien. At man ikke alltid får dette til 100 % skjønner jeg, men at man ikke har et ønske om det.. det skjønner jeg ikke.