28. september 2007

Etikk og moral

De siste dagene har jeg hatt en indre og ytre diskusjon gående. Når man skifter arbeidsgiver, hvordan skal man forholde seg til den tidligere arbeisgiver? Kan man fritt spørre sine gamle kollegaer om de har lyst på jobb et annet sted? Feks det stedet jeg har begynt å jobbe. Eller er dette helt forkastelig? Det gjøres jo hele tiden, men er det moralsk riktig?

For å gjøre det enda vanskeligere, så er min situasjon enda mer spesiell. Ikke nok med at det muligens er umoralsk å rekruttere fra gammel arbeidsgiver. I tillegg er det samboeren min som er sjef for de fleste som jeg kunne tenke meg å jobbe sammen med fra min tidligere arbeidsgiver. Så hvis jeg spør en jeg har jobbet sammen med før om hun/han vil ha ny jobb, så "svikter" jeg på en måte min kjæreste, beste venn og samboer... Jeg tar fra ham, for å berike min egen hverdag.

Vi har vært gjennom flere rekrutteringsprosesser her jeg jobber nå, og jeg har klokelig holdt kjeft. Men denne problemstillingen ble igjen aktuell denne uken da min sjef sa opp, og de/vi er på jakt etter en som kan lede avdelingen jeg jobber på.

Så hva har jeg kommet frem til? Hva er det moralsk riktige? Hvordan kan jeg spørre uten å spørre, og uten at det er jeg som får "skylda" / skyllebøtte fra samboern?

Det jeg kom fram til var følgende: Jeg skriver et bloginnlegg om det, så får enkelte i min gamle jobb (som muligens leser dette) ta et hint og si fra hvis de har lyst på ny jobb. Det kan jo ikke være umoral, jeg skriver om ting som har skjedd meg, men navna tør jeg ikke ta med :-)

PS: Eventuelle søknader på svensk forkastes umiddelbart.