10. oktober 2007

Forskjell på folk

I helga var jeg på venninne- treff, og innimellom all gapskrattingen blir det jo litt jobb-prat. Jeg som java- programmerer er ikke så opptatt av å fortelle om utfordringer i arbeidet mitt. Det er et noe smalt fagfelt med mindre almenn interesse. Men en av mine venninner (som i dette tilfellet forblir anonym) er fysioterapaut. Og når man jobber med mennesker - ja da får man straks litt friskere hverdag.

Min venninne hadde en god historie som brakte latterhylene til en ny dimensjon. Min venninne, la oss kalle henne et fiktivt navn; Tarni. Tarni har egen praksis og en vakker dag i sommer kom en ny pasient fra Bergen inn på kontoret hennes. Den bleikfeite og noe brekk- ekle bergensern hadde vondt i skuldre/ nakke. Tarni er en åpensinnet dame/jente og nevner ofte at; det er mye som er naturlig når det gjelder kropp.. Det hun ikke var helt forberedt på dog var at den bleikefeite bergensern tok av seg ALLE klærne utenom undikken. Han hadde vondt i skuldre/nakke, men fant det naturlig å ta seg overdel, bukser, sko og sokker.

- Ja ha.. tenkte Tarni.

Videre hadde han noen tær som lå litt over hverandre.. Derfor hadde han plastikk-skiller mellom hver tå.. Disse tok han også for sikkerhets skyld av, og plantet på pulten til Tarni.

- Ja ha... tenkte Tarni.

Sterk som hun er begynte Tarni å behandle pasienten. Tok litt på skuldre og nakke til den bleik- feite mannen i undikken. Da begynte bergensern å stønne høyt: "Å jaaa.. der jaaa... ja... akkurat ... der"...

- Nei... tenkte Tarni.

Bergensern er fortsatt kunde hos Tarni, men hun måtte innrømme at det var ingen som sa noe om dette på fysio- utdanninga. "Hvordan takle smellfeite bergensere som villig vekk kler av seg nesten til nettoen og stønner høyt når de blir tatt på".

Så moralen er: hvis du vil ha en uforutsigbar hverdag; bli java-programmerer.