10. desember 2007

Gleden ved å bli eldre

Man høres kanskje gammel ut når man begynner å filosofere på hvor gammel man har blitt og husker tilbake til den tida da man gjorde så og så.. Men nå er det en gang 15 år siden 1992, og jeg har begynt å bli eldre.

Ikke nok med at jeg har passert 30, jeg har også passert 31.. og håper jeg kan fortsette i det tempo en stund til. Men det gjør jo at jeg kan mimre tilbake til jeg var 15-20 år.. Som feks 1992 - 16 år.

Jeg møtte en gammel kompis på t-banen her en dag, og da snakket vi om et pussig fenomen. Når vi i ungdomstida (ca 1992) sverget på at når vi ble voksne skulle vi i hvert fall ikke bli som foreldrene våre. Og alle de teite tingene de gjorde.. Og etter som årene går nå, så finner vi flere og flere av disse tingene igjen i oss selv.

Et godt eksempel på dette er broren min og meg. Bror har i år et ønske på sin personlige liste, og ellers ønsker han seg tøfler og sokker. Han har ikke ønsket seg pysj ennå, men gi ham et år eller to, så er han vel der også. I takt med at min bror ønsker seg mindre og mindre, så blir jeg mer og mer frustrert over at det er vanskelig å finne på presanger som fenger... Så der er vi..

Men en ting skal være sikkert, den rungende lattern min.. den er min.. og min alene.