31. januar 2008

Aksel, Pia og en solskinnshistorie...

Denne historien fikk jeg på e-post av Gylingen. Den var så fin at jeg spurte om jeg kunne publisere den.

I dag har jeg hatt en stor dag på kjendisfronten. Jeg var med elevene mine til Oslo konserthus. Utenfor konserthuset hadde Lønsj pressevisning. Og der sto hun. Hun skinte mot meg som en diamant. Noen av dere har skjønte for lenge siden. Dere andre skjønner hvem det var når jeg sier at det begynner på P og slutter på ia Tjelta. Som dere ser av bildet over, så var jeg så nær at jeg kunne ha kysset henne. Jeg unnlot å kysse henne. Jeg måtte gå tilbake til barna som jeg hadde satt fra meg et stykke unna.

Da jeg slukøret og ukysset kom tilbake til ungene. Da hadde selvsagt en som vi kaller for Pelle, ertet en som vi kaller for Proffen. Proffen gråt og gråt. Jeg hadde min fulle hyre med trøstinga, da Aksel kommer bort til oss. For de som ikke vet hvilken Aksel som kom, så kan dere bare beskue bildene. Aksel trøsta Proffen, mens jeg fikk beskjed fra ei dame som var med Aksel om å ta bilder. Aksel sa til Proffen at vi ikke kan bry oss om de som erter. Vi skal heve oss over det. Vi er bedre enn bøllene. Hvorfor vi er bedre? Jo, for vi bøller ikke tilbake. Det som ikke dreper oss, gjør oss sterkere! sa Aksel, mens han tørket tårene til Proffen med hele hånden sin. Proffen pekte ut Pelle og et par andre av de bøllefrøene som vokser på Karlsrud. Aksel går bort til dem. Aksel samler dem rundt seg og sier: Hvis dere har lyst til å være kul, så må dere være kul mot andre. Han prater lenge om hvordan man skal oppføre seg mot andre mennesker. Så plutselig våkner Pelle: Er ikke du kjendis? Er ikke du han derre i UNO? Hvorpå Aksel sier: Ja, vet du hvorfor jeg er kjendis? Det er fordi jeg er positiv, snill og glad mot alle rundt meg hele tiden. For hvis man er det så får man til akkurat det man vil.

Aksel er nå tilbake hos Proffen og gir ham en siste trøst. Før han går sier jeg takk for hjelpa. Aksel sier Bare hyggelig! mens han gir meg en klapp på skuldra.

Da vi kommer tilbake til skolen forteller jeg dette til to stykker. Den ene er en elev som vi kaller Per Pelle (12) og den andre er min kjære kollega Linda (35+). Begge to har samme svar: Traff dere Aksel??? Og så var ikke jeg med???

Konklusjonen min er: Aksel er kul! Og jeg får veldig lyst til å være snill med andre. :)

PS: Jeg har også en litt mindre glansfull kjendishistorie fra i dag. Mens jeg sto og tok bilder av Aksel og Proffen, kom slemme-Tor forbi. Jeg nikker til ham, han nikker til meg. Jeg snur meg og kommer på at jeg ikke kjenner han. Jeg rødmer.