25. juni 2008

Enkle medier

Håkon Haugsbø hadde en artikkel i Aftenposten om "Blodtrykk og blodtåke" på lørdag. Den setter lys på en ting jeg har lurt litt på i det siste; hvor i alle dager er norske medier på vei? Og hvem passer på retningen?

Det siste året har man sett mange person- saker i norske medier. Valla-saken, Manuela-saken, Åslaug Haga saken, og ikke minst Lillestrømtrener Nordlie som nå kun er Tom Nordlie.

Som Haugsbø påpeker i artikkelen så ble det skrevet mer om Valla og Yssen enn om Tsunamien som tok livet av 300.000 personer. Og det er da jeg lurer på; hvorfor lager man avis? Er det for å dekke det som er viktig her i verden, eller er det for "å drive heksejakt" på enkeltpersoner.

Nå er verken Valla, Haga eller Manuela noen favoritter hos meg, og de har nok hatt / har et noe frynsete forhold til enkelte sannheter. Men det virker som mediene kjører på og kjører på, også når personer går fra "roret", så blir det helt tyst. Da er de ferdig.

Så for meg virker det som norske medier er til for sin egen tilfredsstillelse. Når de har fått kastet en person fra stillingen sin så kan de lene seg tilbake og si "der gjorde vi en god jobb". Det er ingen som er kritiske til seg selv eller hvorfor Haga blir sykemeldt på grunn av høyt blodtrykk. Nei, det må hun tåle - hun har jo bygget en ulovlig brygge (in the middle of nowhere) og er statsråd. Det går jo simpelthen ikke ann.

Jeg savner litt perspektiv på ting. Og heksejakt legger ikke fundamentet for et godt perspektiv. For meg så er det faktisk helt greit at vår Olje og Energi minister har en ulovlig brygge og har hatt en ulovlig leieboer i stabburet, så lenge hun er en god Olje og Energi minister. Min løsning på "Haga- saken" hadde vært at Haga måtte gjøre opp for eventuelt skattesnyteri osv - så kunne hun fortsette jobben sin som Olje og Energi minister. I hvert fall til høsten 2009.

Nei, for meg så begynner journalister å bli som telefonselgere. Vanligvis utrolig irriterende, men av og til litt artig hvis man kjeder seg og har lyst til å egle.