10. juni 2008

Vesle fatso, lille mongo og trekkoppbilen Johan

I går kveld var det kakespising i Casa Gin Tonic 2. Vertinnen hadde bydd inn på grill, og da kommer jo folk strømmende fra øst og østfold... Mat og en god latter er gode byggesteiner for et godt og lang liv får vi håpe.

Denne kvelden var inget unntak; maten var herlig, latterbrølene var høye (jada jeg ler høyt) og kaken til Finingen var himmelsk. Finingen kan dette her med gulrotkake. Men da Mysingen, som er over middels glad i kake, satt og sang bursdagsangen til sin tallerken med bursdagskake... Da startet man nok en ny æra tror jeg - Mongo-æraen.

Å sitte og synge til en kake synes engelen var litt artig - så hun sa det som det var - "nå så du litt mongo ut"... Mysingen - heretter bare kalt Lille Mongo - kunne ha latt kommentaren gå - latt det bli med det. Men i steden for å la bli, kom hun med ekstraopplysninger:

- Ja, du skjønner når jeg ble født så trodde legene jeg hadde Downs. Og mamma gråt vettu...

Trekkoppbilen Johan som satt ved siden av Lille Mongo holdt på å dette av stolen.

- Hva er det du sier? sa trekkoppbilen. Du kan ikke si sånt, Engelen er jo her, og hun husker jo alltid slike kommentarer ordrett. Mooongo.

Men Lille Mongo ga seg ikke med det heller... Flere ekstraopplysninger kom som perler på den berømte snora:

- Men det er sant - legen synes jeg hadde lavtstående ører og øyenbryn som ligger litt over øynene, som er så karakteristisk for Downs-barn.

Trekkoppbilen var helt fra seg - hun lo så hun rista. Finingen som har litt mer utviklet samvittighet enn trekkoppbilen og engelen prøvde å gjøre det godt igjen. Hun fortalte at hun var så tykk som barn at hun bare rullet rundt. Og ikke nok med det - i 4. klasse hadde hun fått/tatt permanent i luggen - noe som hadde ført til at folk trodde det var en sau som var med i dukketeateret på skolen.

Ingenting av dette hjalp selvfølgelig - Lille Mongo ble og vil alltid være et hovedtema. Så da satt vi og lo inn i de sene kveldstimer - Lille Fatso, Lille Mongo og trekkoppbilen Johan.