29. september 2009

Moss' andre store sønn

Ari Behn er en merkelig mann. Denne uken er han tilbake i mediebildet og han uttaler seg om at han kommer til å bli kastet ut hjemmenifra, han er deprimert og han er ikke lykkelig.

Dette er jo trist. En engel vil ingen vondt, og synes det er trist når folk ikke er lykkelige. Men jeg er ikke veldig interessert i Behns mental helse.

Det som fikk meg til å vise interesse for Aris uttalelser dog var denne artikkelen på db.no; Ari: Stor sympati for Tjostolv og Joshua.

Her skriver db.no;
Ari Behn avslører i et intervju med gratisbladet Massiv at han i flere uker har tenkt at han bør avlegge Kongo et besøk mens rettssaken mot nordmennene pågår der.

Som om ikke denne rettsaken var komisk nok.

Byen min

En jeg kjenner skrev for noen dager siden dette;

Jeg kommer fra et lite sted, et fantastisk lite sted. Og på dette fantastiske stedet har vi en fantastisk dialekt. Når jeg er ute i den store verden er det av og til at mennesker jeg møter på min vei henger seg opp i dialekten min, og da spesielt de som nesten ikke har noe dialekt selv.

Så nå skal jeg henge meg opp i folk som kommer fra små fantastiske steder - la oss kalle dem BØNDER. De synes alltid at hjembygda er det fineste og mest fantastiske på jord. BØNDER tror også at vi som kommer fra Oslo nesten ikke har noe dialekt. Vi har ikke noe hjembygd vi lengter tilbake til og vi har NESTEN ikke noe identiet. Vi snakker jo sånn som de gjør på TV.

Men det disse BØNDENE ikke skjønner er at vi som er vokst opp i Oslo er like glad i Oslo som BØNDER er i de små fantastiske stedene sine. Bare vårt hjemsted har kaffebarer, kinoer, homofile prester, pilates for menn, barselgruppe for it-mødre....

For Margaret Olin er Plata hjertet av Oslo. "..dette skitne og skakke det som gjør at Oslo er en by å bli glad i." Som @giertsen sa;
Der må jeg si meg uenig, gitt.

Og det er nok mange som tenker på Plata, Oslo S og strøkene der omkring når de tenker på Oslo. Så min oppfordring til alle BØNDER som tror at Oslo=Plata og at vi nesten ikke har dialekt;

- ta en tur i Frognerparken når det er fint vær. Ta gjerne med grill.
- ta t-banen til Skullerud og ta deg en klatretur ved Hauktjern
- ta en tur på teknisk museum
- ta en tur på Holmenkoll- restauranten og nyt utsikt og lunsj.

På de forskjellige stedene - lytt til Oslo-folk. Vi har ikke bare dialekt. Vi har sosiolekt også.

MAKAN!



25. september 2009

Oslo Marathon..

En britisk kollega av meg skal løpe Oslo Marathon i helgen. I UK er det ganske vanlig å sponse løpere med å gi en sum til en god sak.

Dette er jo ikke like vanlig å gjøre i Norge, men jeg oppfordrer alle til å sponse Neil som samler inn penger til Felsted Aid for Deprived Children som hjelper barn som er offer for Chernobyl ulykken i Ukraina.

http://www.justgiving.com/Neil-Rodrigues/

17. september 2009

Refleksjoner

Min kjære far mente her om dagen at det ikke kunne skade å fremstå som litt reflektert i hvertfall.

Her er dagens refleksjoner;

- På doen på jobben har vi bevegelsesdetektor på lyset. Hvis det ikke kommer på når jeg er der - er det fordi jeg er så liten og kjapp?

- Etter å ha gått en halv dag med genseren på vranga, skal man da la den være vrang og late som det er et fashion statement?

-

15. september 2009

Møre & Romsdal FRP

Mye godt kommer fra Møre & Romsdal. De neste fire årene blir hun å se i Stortingssalen.

Enjoy;

http://twitpic.com/hp4f8

12. september 2009

Er jeg en mobber...

Hvor går egentlig skille mellom erting og mobbing? Jeg har jo en tendens til å dra en spøk ut i det kjedsommelige. Jeg er glad i litt repitisjon kan du si.

På onsdag var jeg ute med noen GODE gamle kollegaer, og etter at vi hadde fått oss en øl eller to dumpet han høye mørke rett ut i salaten..

- Ja vi var i Helsingfors vettu. Og Brann spilte for å unngå nedrykk. Og bergensern satt der og beit tenner...

- Kremt.. Du... hvordan biter man tenner?

Joda.. Så det ble jo en slager. Hele kvelden videre handlet egentlig bare om å bite tenner og hvem som kunne kapre en rosa Accenture t-skjorte. Og siden alle de rosa t-skjortene hadde gått hjem.. ja dvs de som jobbet i Accenture.

Kongsvingers store sønn prøvde jo å stoppe noen med rosa;

- Heisann, et lite spørsmål - jobber du i accenture?
- Nei
- OK, da kan du gå videre.

* det var en digresjon*

På toget hjem sa den høye mørke til meg; Engel, du er en mobber du asså..

Men fortsatt så tror jeg han synes det var litt kult. Han smilte jo når han sa det.

Så moralen nr 1 er; føler du deg mobba av mine innlegg eller kjedsommelige påpekelser. Si det til meg helt til jeg skjønner det. Gjerne i edru tilstand.

Og moralen nr 2 er; det er aldri feil å mobbe konsulenter fra Accenture som stiller opp med baby-rosa til jentekonsulenter og blått til guttekonsulenter.

6. september 2009

Familiemotto

På fredag kveld var vi invitert ut til Lille Mongo som har bosatt seg på/i Spydeberg. 240 kvadrat villa til en grei pris har gjort at Mongo nå har trukket utover til hjemtraktene. Og det var litt av en VILLA! Krykar, konjakkrom og frukttre i hagan. Staselig! Men det er jo fortsatt Indre Østfold så nabolaget består av betongsagern Raymond og den katolsk familien med 10 barn. Men nok om det..

Hos Lille Mongo var en annen venninne også, la oss kalle henne Fru Filosof. Hun har giftet seg med en mann med filosofiske tanker. Han har sågar diverse grader i "emnet". I tillegg har de fått to barn sammen som gjør at de nå er Familien Filosf. Familien Filosof hadde funnet ut at alle familier bør ha et motto. Deres motto var "det går bra". Det er anvendelig og kan brukes i mange livssituasjoner. Et bra motto for en familie.

Så da begynte jeg å tenke; hva kan være motto til min lille familie. Min kjære, meg og Bengal. Etter litt diskusjon hadde vi flere alternativer;

- Hei, nei, hei ... (etter hva jeg sier til alle telefonselgere før jeg legger på).

- Det går bra.. (rett og slette en rip-off av Fam. Filosof)

- Du er alt for meg... (en personlig versjon av Harald/Olavs Alt for Norge)

Men diskusjonen er vel ikke helt landa.. Så hvis du har gode forslag eller innspill.. Kom med dem! Og så oppfordrer jeg alle til å ha et motto! Det er fin ting for lag- følelsen :-)

3. september 2009

Navneforslag


Vi kaller kidsa med litt bredt pannebånd for "kluthuer"... Noen forslag til hva man kan kalle dette;

Bildet er lånt av db.no

2. september 2009

Internetts mange stemmer...

Jeg har den siste tiden vært opptatt av det vi i Norge kaller "Kongo-saken". Jeg synes det er en spennende sak, og i tillegg så har norske nettaviser tatt i bruk mange nye kommunikasjonsmetoder for å holde oss oppdatert (feks twitter, live-feed). Litt pose og sekk der for meg :-)

I forbindelse med denne saken så jeg at @sjefsengel linket til Christin som har bodd på grensen mellom Uganda og Kongo. Ved å lese denne artikkelen så fikk jeg et helt nytt syn på saken. Nettet har utrolig mange forskjellige kilder, ikke alle gode, ikke alle ærlige, men man får sett saker fra mange forskjellige synsvinkler hvis man vil.

Nå prøver Plan Norge og vgb.no å bruke bloggsfæren og nettet til å formidle et budskap som ikke får mye plass i "de tradisjonelle medier" - nemlig jenters situasjon i verden - spesielt i Sør.

De to har sammen lansert konkurransen "blogg deg til Afrika". Konkurransen sier følgende;
Vi oppfordrer deg som blogger til å bruke din stemme – på din personlige måte – til å sette fokus på jenter i utviklingsland. Du står helt fritt og uavhengig til å velge form, innhold og virkemidler. Hvordan du vil bruke bloggen din til å fremme jenters rettigheter, er nettopp det vi er spente på.

Er usikker på om jeg kommer til å bidra til konkurransen, men jeg synes det var et spennende tema og en spennende måte å bruke nettet på... Så alle bloggere - blogg dere til Afrika.

1. september 2009

Barn av regnbuen

Etter at jeg skrev innlegget om FPU i går, så fulgte Gylingen opp med et innlegg om "Den yngre garde". Hvis du ikke har lest innlegget, anbefaler jeg å lese det nå.

Litt Pausemusikk så lenge:
En himmel full av stjerner.
Blått hav så langt du ser.
En jord der blomster gror.
Kan du ønske mer ?

Barn er herlig fordomsfrie og kan gjøre seg opp meninger uten å legge vekt på hva den ene eller den andre synes/mener/tror.

Jeg har en pågående diskusjon med en kollega angående hans sønns favorittfarge. Den er ROSA. Alt som er ROSA er rett og slett kjempefint! Han har spurt faren om de kan male huset ROSA. Han fikk ROSA ROSER i presang en gang og var helt fra seg av glede. Og da de skulle kjøpe nye
gummistøvler til han og søstern, så var han helt fra seg fordi ikke han fikk like fine ROSA gummistøvler som søstern.

Så nå sitter du som voksen og tenker; men ROSA er jo en jentefarge!

Og det er det som er sakens kjerne; Hvem har definert at ROSA er en jentefarge? Og hva ville skjedd med barnet hvis han kom med ROSA støvler i barnehagen?

Det første spørsmålet vet jeg ikke svaret på, men nummer to tror jeg jeg vet svaret på; sansynligvis ingenting.

Barna hadde vel ikke brydd seg om at han hatt rosa støvler - de legger jo ikke videre mye vekt på hva den ene eller den andre synes/mener/tror om støvler.

Jeg har en snikende mistanke om at min kollega er mer opptatt av hva de andre fedrene skal synes/mene/tro om sønnens valg.

For vi voksne vet, synes, mener og tror jo at ROSA er en jentefarge.

Men som en intelligent 9-åring fortalt min kjære for en tid tilbake;
"Nei, for rosa er ikke jentefarge tenk. Det finnes forskjellige rosa-farger. Og jeg synes for eksempel mørkerosa er ganske fint".

Min kjære "vet" fortsatt ROSA er en jentefarge... han er voksen :-)

Utfasingsmusikk:
Noen tror det ikke nytter.
Andre kaster tiden bort med prat.
Noen tror at vi kan leve av
plast og syntetisk mat.

Lillebjørn Nilsen (1973)