29. september 2009

Byen min

En jeg kjenner skrev for noen dager siden dette;

Jeg kommer fra et lite sted, et fantastisk lite sted. Og på dette fantastiske stedet har vi en fantastisk dialekt. Når jeg er ute i den store verden er det av og til at mennesker jeg møter på min vei henger seg opp i dialekten min, og da spesielt de som nesten ikke har noe dialekt selv.

Så nå skal jeg henge meg opp i folk som kommer fra små fantastiske steder - la oss kalle dem BØNDER. De synes alltid at hjembygda er det fineste og mest fantastiske på jord. BØNDER tror også at vi som kommer fra Oslo nesten ikke har noe dialekt. Vi har ikke noe hjembygd vi lengter tilbake til og vi har NESTEN ikke noe identiet. Vi snakker jo sånn som de gjør på TV.

Men det disse BØNDENE ikke skjønner er at vi som er vokst opp i Oslo er like glad i Oslo som BØNDER er i de små fantastiske stedene sine. Bare vårt hjemsted har kaffebarer, kinoer, homofile prester, pilates for menn, barselgruppe for it-mødre....

For Margaret Olin er Plata hjertet av Oslo. "..dette skitne og skakke det som gjør at Oslo er en by å bli glad i." Som @giertsen sa;
Der må jeg si meg uenig, gitt.

Og det er nok mange som tenker på Plata, Oslo S og strøkene der omkring når de tenker på Oslo. Så min oppfordring til alle BØNDER som tror at Oslo=Plata og at vi nesten ikke har dialekt;

- ta en tur i Frognerparken når det er fint vær. Ta gjerne med grill.
- ta t-banen til Skullerud og ta deg en klatretur ved Hauktjern
- ta en tur på teknisk museum
- ta en tur på Holmenkoll- restauranten og nyt utsikt og lunsj.

På de forskjellige stedene - lytt til Oslo-folk. Vi har ikke bare dialekt. Vi har sosiolekt også.

MAKAN!