14. februar 2010

Krig, fred, religion og politikk og sånn..

Jeg jobber til daglig på Grønland og er en del av et flerkulturelt Oslo. Som min venninne fra nord uttalte fredag kveld; "Det e jo som å komme te London". Hun var dypt imponert etter å ha gått forbi gull- butikkene i T-bane gangen på Grønland.

For oss som er vant med den tyrkiske grønnsakssjappa, afrikanske menn med chai latte på kafe og pakistanske tekstil- og gullbutikker i skjønn forening, så blir Siv Jensens islamisering noe forbanna vås. Beklager uttrykket, men Jensen sier;

- Norske verdier blir presset av ytterliggående muslimer, som vil ha det som i det landet de flyktet fra, sa hun.

Igjen; forbanna vås. At 300 muslimer går i demonstrasjonstog i Oslos gater, fordi de mener seg diskriminert er ikke islamisering. En muslimsk dame med plakaten "Nei til etnisk diskriminering" er et fint bilde på at Oslo er flerkulturelt og at alle har lov til å ytre sine meninger. Det skaper ingen frykt. Jeg synes det er fint at muslimske kvinner viser sin mening i debatten. Det er Jensen som skaper fronter og frykt.

Og hva er egentlig de "norske verdiene" Jensen snakker om? Er det kristne verdier? I Krf debatteres det om dagen heftig om bekjennelsesparagrafen. For å være medlem av det politiske partiet Krf så må du bekjenne din kristne tro. Og det ble ramaskrik når Inger Lise Hansen ville ha den bort. Hun får dog støtte fra Janne Matlary som trekker en artig parallell;

– Personlig tro har ingen direkte relevans for politikk. Det er nesten utrolig at et parti i 2010 har et krav om kristentro til sine tillitsvalgte.

– Hva ville vi si til et muslimsk folkeparti med krav om trostilhørighet?

I 2010 lever vi i Oslo i et flerkulturelt samfunn der folk har forskjellig bakgrunn og tror på ulike ting. Det viktige er jo å få et felles verdisyn, uavhengig av bakgrunn og tro, som alle kan leve med. Ikke om verdiene er norske, "utenlandske", muslimske eller kristne. Vi vil ikke ha et muslimsk moralpoliti på Grønland, vi vil ikke ha mørkemenn som Dagfinn Høybråten som er i mot homofilt ekteskap. Og vi vil ikke ha Siv Jensen med sin islamisering, frykt og fronter.

Ja, for kan ikke alle bare være venner... i krig, fred og religion og sånn....