18. februar 2011

Meningen med Facebook

- Jeg har hørt det er farlig.
- Ja, alt du skriver der blir lagret og brukt mot deg seinere.
- Sosialpornografi sier jeg bare.
- Det er Se & Hør leserne som er på facebook.
- Vennene mine kan jeg maile.
- Også slippe løs ungene på Facebook, sånt blir det mobbing av..

I lunsjen i dag hadde jeg en "diskusjon" med en eldre herremann som ikke skjønte hvorfor han skulle på facebook. Han lurte på om jeg var der hver dag, jeg svarte ja, han ristet på hodet. Nei, hvis han skulle ha tak i sine venner, så kunne han skrive en e-post. Og han hadde de i telefonboka si.

Neida, så.. Jeg prøvde å si at Facebook i seg selv er jo ikke farlig. Det er jo bruken og mangel på nettvett som er farlig. Møtt med døve ører.

Videre sa jeg at det er jo ikke bare "vennene" dine du "møter" på Facebook. Igjen; Døve ører. Hva skal man med bekjente. Eller folk man gikk på barneskolen med. Nei, han fikk tak i de han skulle. Igjen med henvisning til telefonboka.

Jaja.. Så er det mye rart på Facebook. Mødre som klager over unger som skriker. De kjedsommelige som melder om at det snør, det er kaldt og det er fredag. De som er konstant lykkelige. Og de som deler absolutt ALT i livet sitt.

Men facebook er også et sted man kan dele. Jeg frydes hver dag over at jeg kan se hvordan vennene mine har det og le sammen med dem - på facebook. For eksempel at en venninne jeg ser alt for sjeldent deler skituren sin med meg (og 300 andre). At SRIT (senior reiseleder in training) arrangerer tur for oss til hytta si i Valdres. Og vi kan komme med 68 (u)nødvendige planleggende kommentarer før avreise. Jeg kan komme med tips til hva Litja kan gi til mor til bursdagen.

Så den gamle herremannen kan sikkert ikke se hvorfor han skal på facebook... Men jeg - har ikke noe problem med å si - at jeg trives - på facebook. Det er en del av mitt sosiale liv.