27. februar 2010

Sommerdrømmer

I morges drømte jeg at det var sommer. Jeg sto opp og tok med meg kaffekoppen ut på terrassen. Trippet over de morgenkalde hellene og sto og nøt utsikten...

Så våknet jeg....

26. februar 2010

Muttern

Min kjære mamma fyller år i dag. Den spreke damen fyller sytti! Når jeg forteller at min mor fyller sytti, så sier folk; jøss det hadde jeg aldri trodd. Min mor er nemlig en av de damene som holder seg så forbaska godt.

Hun er en aktiv mor, farmor og reisekompis, og hun trener helt sikkert mer enn sine tre barn til sammen. Før i tiden tror jeg at hun synes sytti var veldig gammelt, nå er man visst ikke gammel før man er minst åtti.

Så moralen er; alder er bare tall. Og gratulerer med dagen til mor!

24. februar 2010

Ferdsskriver slæsj konkurranse

I de analoge gamledager var det nesten aldri noen som hadde med kamera på fest. Det hendte at en og annen tok med seg kamera sitt, men min gode venninne strikke-marte protesterte alltid heftig, og kalte dem for "ferdsskrivere". Kun´ itj lik det nei. Så på grunn av det har vi stort sett gått klar av de helt store skandalene i foto- form.

Nå derimot har alle med seg kamera på fest, og farligst av alt mobilkamera. Her kan man ikke bare ta bilder mens festen går sin vante gang - men kan også være så uheldig å publisere de til hele verden før man vet ordet av det. To klikk og man har vist verden hvor gøy man har det.

For noen uker siden havnet mobilkameraet mitt på bordet under kosepils. Det førte til at vi tok noen bilder - de er litt uskarpe og mørke. Men det var kvelden også etterhvert.

Jeg har nå også tenkt til å publisere de ut til folket, men jeg har holdt meg til de gamle reglene dog. Hvis man har knipsa noen bilder på fest så har man en god gjennomgang når man har "fremkalt" filmen for å refusere eventuelle pinlige innslag.

Merkelig nok kom jeg hjem med en bildeserie med temaet "ringer". På bildene ser man to gifteringer på finger, en giftering på nesa og en liksom-giftering også kalt hårstrikk.









Og jeg spør; Hvem skal ut?

21. februar 2010

Feminine kvaliteter

For 3/4 år siden skrev jeg om prosjekt lysblå skjorta. For de som kjenner min kjære så var det nok et litt morsomt innblikk i hans ellers så private sfære. Uten å røpe for mye så har mannen gjort fremskritt på lysblå-skjorte fronten, men det skal jeg blogge om i nærmeste fremtid.

I dag har jeg nemlig "ryddet" i et annet skap, skapet i gangen. Skapet som er så fullt at man må ta en hylle av gangen for å ikke miste motet helt. I dag var det veske-hylla som skulle ordnes i. Og etter som jeg kom dypere og dypere inn i skapet så fant jeg ut at jeg hadde nesten like mange vesker som min kjære har lyseblå skjorter.


Antallet ble 29 for å være nøyaktig. Av disse 29 fant jeg en jeg kunne kaste. Så nå har jeg 28 vesker for forskjellige anledninger.. Jeg har 12 selskapsvesker, 8-9 mellomstore by- vesker, et par strand-vesker og en 5-6 dagligdagse jobb-vesker.

I min ungdom var jeg nok mer en sekke-jente. Egentlig langt utpå 2000- tallet var jeg en sekke- jente. Men nå tror jeg jammen meg jeg har blitt dame. Veske- dame. Innehaver av feminine kvaliteter... Hvem skulle ha trodd det!

Æ e imponert!

16. februar 2010

Krig og fred og sånn... del 2

For et par dager siden blogget jeg om at jeg synes det var helt greit at muslimske kvinner gikk i demo-tog mot etnisk diskriminering...

Kjenner jeg synes det er litt værre med godeste Mohyeldeen Mohammad. Han må jo rett og slett være muslimenes svar på Siv Jensen. Makan til mangel på logisk tankegang må man helt til Frp for å finne.

På den ene siden bor han i et demokrati - men mener at alle som støtter demokratiet er enten hyklere eller frafalne. Han synes også det er helt opplagt at man skal steine homofile samtidig som han føler seg dypt diskrimenert og krenket av tegninger på trykk i Dagbladet som går i mot hans levesett.

Tenker det er en og annen muslimsk nordmenn som er bittegrann oppgitt i dag...

14. februar 2010

Krig, fred, religion og politikk og sånn..

Jeg jobber til daglig på Grønland og er en del av et flerkulturelt Oslo. Som min venninne fra nord uttalte fredag kveld; "Det e jo som å komme te London". Hun var dypt imponert etter å ha gått forbi gull- butikkene i T-bane gangen på Grønland.

For oss som er vant med den tyrkiske grønnsakssjappa, afrikanske menn med chai latte på kafe og pakistanske tekstil- og gullbutikker i skjønn forening, så blir Siv Jensens islamisering noe forbanna vås. Beklager uttrykket, men Jensen sier;

- Norske verdier blir presset av ytterliggående muslimer, som vil ha det som i det landet de flyktet fra, sa hun.

Igjen; forbanna vås. At 300 muslimer går i demonstrasjonstog i Oslos gater, fordi de mener seg diskriminert er ikke islamisering. En muslimsk dame med plakaten "Nei til etnisk diskriminering" er et fint bilde på at Oslo er flerkulturelt og at alle har lov til å ytre sine meninger. Det skaper ingen frykt. Jeg synes det er fint at muslimske kvinner viser sin mening i debatten. Det er Jensen som skaper fronter og frykt.

Og hva er egentlig de "norske verdiene" Jensen snakker om? Er det kristne verdier? I Krf debatteres det om dagen heftig om bekjennelsesparagrafen. For å være medlem av det politiske partiet Krf så må du bekjenne din kristne tro. Og det ble ramaskrik når Inger Lise Hansen ville ha den bort. Hun får dog støtte fra Janne Matlary som trekker en artig parallell;

– Personlig tro har ingen direkte relevans for politikk. Det er nesten utrolig at et parti i 2010 har et krav om kristentro til sine tillitsvalgte.

– Hva ville vi si til et muslimsk folkeparti med krav om trostilhørighet?

I 2010 lever vi i Oslo i et flerkulturelt samfunn der folk har forskjellig bakgrunn og tror på ulike ting. Det viktige er jo å få et felles verdisyn, uavhengig av bakgrunn og tro, som alle kan leve med. Ikke om verdiene er norske, "utenlandske", muslimske eller kristne. Vi vil ikke ha et muslimsk moralpoliti på Grønland, vi vil ikke ha mørkemenn som Dagfinn Høybråten som er i mot homofilt ekteskap. Og vi vil ikke ha Siv Jensen med sin islamisering, frykt og fronter.

Ja, for kan ikke alle bare være venner... i krig, fred og religion og sånn....

11. februar 2010

Celebert selskap?

Jeg så på TV3 i går og der var det reklame for programmet "Celebert selskap". Innslaget reklamerte for at de denne uken var hjemme hos Magnus Rønningen (?). Ved siden ham satt en dame jeg aldri har sett før.

På andre siden av bordet satt Ingeborg Sørensen med støttebandasje på handa og Knut Haavik ved sin side.

Det var da jeg tenkte i mitt stille sinn, hva er det som er celebert med dette selskapet?

10. februar 2010

Rolig morgen

Er det ikke deilig når vinter går mot vår? Når solen kommer opp før man reiser hjemmenifra.

Man kan kjenne solens stråler treffe ansiktet og sjelen fylles med en god varm lykkefølelse.

8. februar 2010

Nybakt mamma

Den skjønne Katharina har akkurat blitt mamma. På MSN hadde hun status - "nybakt mamma". Det var da jeg begynte å tenke - hva er det egentlig som har blitt bakt i dette uttrykket? Er det mamma´n som er bakt, eller er det "bolle i ovnen" metaforen som er kommet ut?

Denne bake- metaforen satt meg skikkelig ut. Noen som vet hvor den kommer fra?

6. februar 2010

En ung dame fra Vestfold

Jeg har hatt to måneders pause. I denne tiden har jeg ikke savnet å skrive, og det skulle en ung dame fra Vestfold til for at bloggern i meg våknet..

Jeg snakker selvfølgelig om Inger Lise Hansen. 2. nestleder i Krf. Jeg meldte meg jo ut av den norske kirke i høst, og når jeg ser hvilken argumentasjon Hansen blir møtt med fra kristen-Norge, så er jeg helt sikker på at jeg gjorde det riktige valget.

bloggen sin utdyper Hansen hva hun ønsker debatt om.

Om vigsling av homofile skriver hun at man må legge til rette for at alle kan leve i forpliktende samliv, uavhengig av legning.

Om Midtøsten; Fred og frihet for alle menneskene som er berørt av denne konflikten bør være det viktigste.

Og om beskjennelsesparagrafen skriver hun at jeg tror ikke vi trenger å ekskludere folk på bakgrunn av deres tro, om de bygger sin politiske overbevisning på et kristent verdigrunnlag og en kristendemokratisk ideologi.

Når man leser det hun skriver så blir det for meg bare veldig underlig at kristne mennesker kan være i mot dette. Ikke bare i mot - men ganske voldsomt høylytt i mot.

En gang i tiden trodde jeg at det var dette kristendommen var bygget på; NESTEKJÆRLIGHET. For det er jo det Hansen vil ha - hun vil ha nestekjærlighet, åpenhet og fred og frihet for alle mennesker. For oss som lever liv uten den ene eller andre relgisøe boka i hånda så er dette et verdiggrunnlag vi tar som en selvfølgelighet. Da blir det bare veldig veldig underlig at KrF skal være i mot.

En engel gjennoppstår...

Engler kan vel strengt tatt ikke gjenoppstå... men en engel kan begynne å skrive igjen.. få lyst til å skrive.. og da kan blogginnlegg igjen gjennoppstå. Uff... Syltynt...

jeg er tilbake!