Bønder i byen

Det er valgtid i Oslo. Noe sier meg at SP i Oslo er litt anderledes enn i resten av landet.

Den sørgelige delen av Oslo...

Mange synes det er skremmende med Oslo. En storby som inneholder så mange farlige ting. Mye bråk, mye biler, mange kriminelle og mange løse fugler.

Jeg jobber på Grønland og tar daglig bussen til Oslo S. Dermed krysser jeg hver dag et av Oslos mest "belastede" områder. Man blir vant til at knarkere er på jakt etter dagens dose. At dealerne "deler" ut dagens dose. Og at noen ønsker at man skal bidra til dagens dose gjennom å gi penger i en kopp.

Alt dette har jeg blitt vant med på min daglige ferd. Jeg prøver å ikke stå i veien for knarkere og dealere, og jeg gir av og til mitt bidrag ved å kjøpe =Oslo.

Men i går støtte jeg på noe jeg aldri blir vant til, og håper alltid vil røre ved meg. Forbi meg kom en ung gutt - narkoman - sikkert bare 14-15 år. Han var totalt svart i øya. Det fantes ikke liv. Han var død inni. Ikke bare herja eller dopa, men dette blikket som helt klart sier at ingen er hjemme.

Mange tanker går gjennom hodet etter et sånt møte. Jeg blir takknemlig for den trygge og gode barndommen jeg selv har hatt. Også tenker jeg på alle de som vokser opp i et sånt helvete at de ved alder 14 år er oppbrukt, døde på innsiden.

Byen min

En jeg kjenner skrev for noen dager siden dette;

Jeg kommer fra et lite sted, et fantastisk lite sted. Og på dette fantastiske stedet har vi en fantastisk dialekt. Når jeg er ute i den store verden er det av og til at mennesker jeg møter på min vei henger seg opp i dialekten min, og da spesielt de som nesten ikke har noe dialekt selv.

Så nå skal jeg henge meg opp i folk som kommer fra små fantastiske steder - la oss kalle dem BØNDER. De synes alltid at hjembygda er det fineste og mest fantastiske på jord. BØNDER tror også at vi som kommer fra Oslo nesten ikke har noe dialekt. Vi har ikke noe hjembygd vi lengter tilbake til og vi har NESTEN ikke noe identiet. Vi snakker jo sånn som de gjør på TV.

Men det disse BØNDENE ikke skjønner er at vi som er vokst opp i Oslo er like glad i Oslo som BØNDER er i de små fantastiske stedene sine. Bare vårt hjemsted har kaffebarer, kinoer, homofile prester, pilates for menn, barselgruppe for it-mødre....

For Margaret Olin er Plata hjertet av Oslo. "..dette skitne og skakke det som gjør at Oslo er en by å bli glad i." Som @giertsen sa; Der må jeg si meg uenig, gitt.

Og det er nok mange som tenker på Plata, Oslo S og strøkene der omkring når de tenker på Oslo. Så min oppfordring til alle BØNDER som tror at Oslo=Plata og at vi nesten ikke har dialekt;

- ta en tur i Frognerparken når det er fint vær. Ta gjerne med grill.
- ta t-banen til Skullerud og ta deg en klatretur ved Hauktjern
- ta en tur på teknisk museum
- ta en tur på Holmenkoll- restauranten og nyt utsikt og lunsj.

På de forskjellige stedene - lytt til Oslo-folk. Vi har ikke bare dialekt. Vi har sosiolekt også.

MAKAN!