UHØFLIGE!!

VG har følgende overskrift på dagens forside;

- Norsk barn og unge er uhøflige

@barneombudet twitrer følgende;

Kunne man gjort en liknende generalisering om andre grupper, slik #VG og #Aftenposten omtaler ungdommen, f.eks. pensjonister?

Vi prøver.

- Norsk pensjonister er uhøflige!

- Norske innvandrere er uhøflige!

- Norske forretningsmenn er uhøflige!

- Norske småbarnsmødre er uhøflige!

- VG er uhøflige!

... på spørsmålet til @barneombudet så er vel egentlig svaret Nei!

Rutebussen

For en stund siden fikk jeg en sms av en venninne;

"Tone ønsker seg en sånn nattergal- lokker. Av og til savner jeg rutebussen"..

Akk ja, den mye omtalte rutebussen. Gift deg før du er tredve. Få to - tre barn før du er trettifem. På 35 skal du ha rukket å flytte fra hybel til to-roms, til tre-roms, til rekkehus og før du fyller førr bør du nok ha funnet slutthuset.

For noen er rutebussen det beste i verden. De fant mannen i sitt liv på 25-års dagen og etter det har det gått slag i slag. Ære være dem for det. For noen av oss andre så hender det vi savner rutebussen av og til, men stort sett går vi forbi stoppestedet uten problemer.

Leste innlegget "den biologiske bomben" i kveld. Innlegget er i seg selv ikke så hårreisende. Det forteller bare om en ung kvinne som liker sitt eget liv. Hun ser ikke noe grunn til å hate seg selv fordi hun er single og akkurat nå ikke har lyst på barn. Det jeg synes er hårreisende er de 140 kommentarene hun får på innlegget. Flesteparten av kommentatorene tror de har funnet veien/bussen som passer for alle, og fordømmer de med en annen mening enn seg selv. Og her er ikke den ene siden bedre enn den andre.

Vi er så priviligerte i Norge at vi kan gjøre våre egne valg. Vi kan velge den vi skal leve sammen med eller om vi skal leve sammen med noen i det hele tatt. De fleste har også mulighet til å velge om de vil ha barn eller ei. Dette er valg som hver enkelt må ta alene eller i samarbeid med sin partner. For det finnes ingen fasit - det finnes ingen rutebuss som passer for alle. Det som er et lykkelig valg for noen, kan være drepen for andre.

Så vis storsinn for andres valg. Dine valg er ikke alltid de som er riktige for meg. Og mine valg er helt sikkert ikke riktige for andre.

Barn av regnbuen

Etter at jeg skrev innlegget om FPU i går, så fulgte Gylingen opp med et innlegg om "Den yngre garde". Hvis du ikke har lest innlegget, anbefaler jeg å lese det nå.

Litt Pausemusikk så lenge:
En himmel full av stjerner.
Blått hav så langt du ser.
En jord der blomster gror.
Kan du ønske mer ?

Barn er herlig fordomsfrie og kan gjøre seg opp meninger uten å legge vekt på hva den ene eller den andre synes/mener/tror.

Jeg har en pågående diskusjon med en kollega angående hans sønns favorittfarge. Den er ROSA. Alt som er ROSA er rett og slett kjempefint! Han har spurt faren om de kan male huset ROSA. Han fikk ROSA ROSER i presang en gang og var helt fra seg av glede. Og da de skulle kjøpe nye
gummistøvler til han og søstern, så var han helt fra seg fordi ikke han fikk like fine ROSA gummistøvler som søstern.

Så nå sitter du som voksen og tenker; men ROSA er jo en jentefarge!

Og det er det som er sakens kjerne; Hvem har definert at ROSA er en jentefarge? Og hva ville skjedd med barnet hvis han kom med ROSA støvler i barnehagen?

Det første spørsmålet vet jeg ikke svaret på, men nummer to tror jeg jeg vet svaret på; sansynligvis ingenting.

Barna hadde vel ikke brydd seg om at han hatt rosa støvler - de legger jo ikke videre mye vekt på hva den ene eller den andre synes/mener/tror om støvler.

Jeg har en snikende mistanke om at min kollega er mer opptatt av hva de andre fedrene skal synes/mene/tro om sønnens valg.

For vi voksne vet, synes, mener og tror jo at ROSA er en jentefarge.

Men som en intelligent 9-åring fortalt min kjære for en tid tilbake;
"Nei, for rosa er ikke jentefarge tenk. Det finnes forskjellige rosa-farger. Og jeg synes for eksempel mørkerosa er ganske fint".

Min kjære "vet" fortsatt ROSA er en jentefarge... han er voksen :-)

Utfasingsmusikk:
Noen tror det ikke nytter.
Andre kaster tiden bort med prat.
Noen tror at vi kan leve av
plast og syntetisk mat.

Lillebjørn Nilsen (1973)

Valg av barns aktiviteter

Det siste døgnet har @kattifnatt og @carl_christian publisert at de skal bli foreldre i flere nett- kanaler. Dette fikk diskusjonen "kan man velge barnas aktiviteter" til å surre og gå.

@kattifnatt og @carl_christian kan vel trygt sies å være ganske nerdete. De liker begge duppedingser, tegneserier og sære ting som nerder fasineres av. Og som nerder flest så ser vi ikke noe unaturlig eller negativt i å bli kalt nerd. Bare at de publiserte sine lykkelige omstendigheter på Twitter er jo et tegn i tiden.

Men det er jo en del ting som nerder ikke er spesielt interessert i, og som kattifnatt sa;

- Skrekken er at den begynner med langrenn eller korps.

Og tanken på de vordende foreldrene i langrennssporet fikk meg til å le høyt. I like skidresser. Uten å vite opp og ned på en langrennsski og med klistertuben hengende fast i lue, vanter og skjerf. Og så forbaska kaldt også da...

Så spørsmålet er; kan man legge ned forbud mot at poden skal øve surt på kornetten i årevis? Eller løpe rundt i regn, vind og tåke på en fotballbane? Skal barna selv få velge hva de deltar på?

Jeg bare spør...