Hva tror du denne artikkelen handler om?

Av og til er saker mer interessante hvis man lager innholdet selv.. Hva tror du egentlig denne artikkelen handler om? Legg inn en kommentar!


For ordens skyld; her er den orginale artikkelen på db.no

Langsom tid...

Skrevet på DY1306 til London;

Sitter på flyet og leker med iPhonen min. Er ikke online, men koser meg med musikk, spill og utvikling av hjernekapasitet. Det finnes en app for det meste. Jeg er litt rastløs, og jeg er faktisk ikke så god til å sove sittende. Liggende ja - overalt. Sittende - not so much.

Thomas Hylland Eriksen skrev for noen år siden om langsom tid. At man må innvilge seg litt langsom tid der man ikke maste, tenkte i ekspressfart og kommuniserte i alle kanaler. På fly er kanskje et av de få stedene dette faktisk "går ann" å få til i disse dager.

Jeg tenkte jeg skulle prøve meg på litt langsom tid... Men det var før snusleppa ved siden av meg sovna..

Litt nært ja...

Vi er da oss sjøl

Den siste tiden har det foregått en debatt om debatt mellom Håkon Haugli og Abid Raja. De er henholdsvis rep og vara-rep på Stortinget. Og både form og tema har vært forfriskende.

For meg er Håkon Haugli en av de Are Kalvø skriver om her. I tillegg er han en del av den arrogante, samkjørte AP-skyen som styrer landet vårt. Alle skal være like, vi skal ta vare på alle samme hva, og alle skal vi gå rundt i kjedelige, kjedelige grå dresser.

Abid Raja hører hjemme i Venstre. Han er herlig, herlig frekk og sier det han mener. Av og til går det litt over styr, og av og til må han si unskyld i etterkant av sitt noe overivrige engasjement.

Jeg synes både tema de debatterer og måten de debatterer på er interessant. For Håkon Haugli gir den snillismen som "vi nordmenn" er så fulle av et ansikt. Vi skal ta hensyn til alle og vi skal ikke skille oss ut. Vi skal være "sånn cirka midt på treet". Vi skal være høflige, dannede og ikke heve stemmen.

For meg er det herlig at Abid Raja tør og har gøts til å ta tak i disse vanskelige debattene, og gjøre det med såpass høy sigarføring. Han har nok en fordel ved at han har en fot innenfor i mange forskjellige miljøer - politisk, relgiøst og kulturelt. Men kudos for at han har baller til å ta debatten.

På denne måten synliggjør han forskjellene i Norge, og ikke minst forskjellene i innvandrer- Norge. Han gir innvandrerungdom i Oslo en stemme som han var nesten alene om da han vokste opp. Det er slutt på den tiden da vi var på fornavn med Abid, Kadra og Shabana. Nå er det mange stemmer, og de har alle forskjellige ståsted politisk, relgiøst og kulturelt. Så blir det kanskje litt temperatur, ekstremt osv.. Men ungdom er ungdom. Det skal være være litt ungdommelig mot.

Tusen takk for engasjementet ditt Raja! You bring color to our greyness! :-)

Mandagskonkurranse

Finn en feil.

FRP vs VIF

Når FRP snakker om utenlandske menn handler det ofte om kvinnediskriminerende imamer og stygge voldtektsmenn i mørke Oslo- gater. Og hver gang vil de ha de ut av landet - flytt problemet et annet sted!

I VIF har de et litt annet syn på utenlandske menn - de har startet Vålerenga mot rasisme og de jobber godt med integrering i klubben.

Det gjør at fopallgutter i dag får forbilder som Mohammed, Moa og Harmeet.


Det får meg til å tenke; VIF bør vel ikke bare være en religion, men også et politisk parti!

Ære være Vålerenga

Ære være Vålerenga

Ære være Vålerenga

I dag får bønda BANK BANK BANK

Se mor jeg er på TV

Reality- bølgen begynner å avta i Norge og vi som blir flaue av folks pinlige avsløringer kan sakte men sikkert begynne å se på TV igjen. Men hva har denne bølgen gjort med oss?

Da reality-bølgen kom til Norge synes jeg det var gøy å se på. Da var folk seg sjøl og aktørene visste nok ikke helt hva de meldte seg på. Det var ingen som hadde noen referansepunkter eller erfaringsgrunnlag. Man hadde ikke sett Rodney på Big Brother eller Inga Berit på Bonderomantikk. Og man var i større eller mindre grad bare "helt normal norsk ungdom".

Etter hvert har konseptene blitt mer og mer ekstreme og mer og mer pinlige for oss som liker "privatlivets fred". Ungdommene på skjermen er ikke lenger "helt normale" og de blir håndplukket for å lage "god TV".

Før hadde mange lyst til å bli "god i noe" - prestere. God i idrett, flink skuespiller eller stå på en scene og synge. At man da ble kjendis var nok et tilleggsgode og motivasjon for mange. Men nå etter realitybølgen så virker det som det er legitimt å bare "ville bli kjendis" evnt "komme i media". Det er ikke så viktig hvorfor eller hvordan man kommer i media, bare man blir kjendis.

Samtidig tøyer enkelte publikasjoner også grensene. Se & Hør synes det er helt greit at en 21 år gammel jente "står frem" med sin affære. Og VG går enda lenger og intervjuer en illusjonist om "da far drepte mor". Jarle Aabø har en god kommentar i E24 om nettopp dette.

Jeg håper inderlig reality- bølgen snart er over, at vi får stillere vann og at man igjen synes privatlivets fred er verdt å ta vare på. At publikasjoner som VG og Se&Hør tenker på at en ung kvinne eller mann ikke nødvendigvis har tenkt på alle konsekvensene "avsløringer" får for en selv, familie og venner.

Vi får håpe det er håp i hengende snøre.

Den sørgelige delen av Oslo...

Mange synes det er skremmende med Oslo. En storby som inneholder så mange farlige ting. Mye bråk, mye biler, mange kriminelle og mange løse fugler.

Jeg jobber på Grønland og tar daglig bussen til Oslo S. Dermed krysser jeg hver dag et av Oslos mest "belastede" områder. Man blir vant til at knarkere er på jakt etter dagens dose. At dealerne "deler" ut dagens dose. Og at noen ønsker at man skal bidra til dagens dose gjennom å gi penger i en kopp.

Alt dette har jeg blitt vant med på min daglige ferd. Jeg prøver å ikke stå i veien for knarkere og dealere, og jeg gir av og til mitt bidrag ved å kjøpe =Oslo.

Men i går støtte jeg på noe jeg aldri blir vant til, og håper alltid vil røre ved meg. Forbi meg kom en ung gutt - narkoman - sikkert bare 14-15 år. Han var totalt svart i øya. Det fantes ikke liv. Han var død inni. Ikke bare herja eller dopa, men dette blikket som helt klart sier at ingen er hjemme.

Mange tanker går gjennom hodet etter et sånt møte. Jeg blir takknemlig for den trygge og gode barndommen jeg selv har hatt. Også tenker jeg på alle de som vokser opp i et sånt helvete at de ved alder 14 år er oppbrukt, døde på innsiden.

Å være sikker på seg selv

Jeg var innom en eller annen nyhetssending i går, og der var det et innslag om at unger i dag er for fete. De er faktisk den første generasjonen som muligens kommer til å leve kortere enn sine foreldre fordi de er så fete. Derfor har noen smarte hjerner startet hoppetaukonkurransen «Hopp for hjertet».

I den anledning var det en masse Oslo- barn som sto og hoppet tau foran Stortinget. Og jeg tviler på at det var tilfeldig at man hadde valgt Erna Solberg til å åpne konkurransen. Hun har jo tidligere vært kritisert, debattert og elsket for hennes trampoline-hopping for media. Og det var flere "kjendiser" som sto og hoppa litt foran tinget, men det var Fru Solberg media fulgte rundt.

Men den dama er jo selvsikkerheten sjøl. Med hoppetau og gode sko tråkka hun til og ga unga det de ville ha. Som TV2 sier "hun hoppet i det".

- Det var litt lenge siden, men det var gøy kunne hun melde.

Jeg kjenner at jeg liker Erna og hennes selvsikkerhet. Hennes evne til å ikke ta seg selv så innmari høytidelig og at hun gjør det med den mest selvfølgelige minen av alle.

GO ERNA!

Sikre vårtegn - del 2

Vi bor ved siden av en av Norges mest trafikkerte veier. På denne veien har vi gleden av å høre tungtransport, utrykningskjøretøy og i neste måned russebussene. Men vi klager ei, vi er velsignet med gode sovehjerter og hører sjelden veien og dens lyder.

Men natt til i dag kom det rare lyder fra veien. Ikke det vanlige suse, men som om noen jobbet hardt med å skrubbe og skyve rundt på noe...

Etter litt "lavhjerneaktivitet" koblet hjernen - FEIE- og VASKEBILEN!

Aaaah, det er vår!

Sikre vårtegn

Snøen smelter i Oslo og nå kommer latskapen til hovedstadens hundeeiere frem i full "blomst". Hvor enn man går kan man se hundebæsj.

I dag fant jeg ut at under snøen er det mye annet også. På min vei til bussen i dag fikk jeg en litt "Askeladden- feeling". Borti lia fant jeg først et sverd - riktignok et plastikksverd - men like fullt et sverd. Lenger borti veien kom det frem en body lotion. Og til slutt lå det jammen meg en rød herretruse.

Så spørs det om jeg finner noen som lar seg målbinde av sverd, body lotion og en rød herretruse.