For meg har det alltid vært litt terapi i å blogge. Jeg har ikke brydd meg så mye om hvem som leser, men konstatert at mine venner/ familie synes det har vært, til tider god underholdning. Men jeg har heller ikke delt de virkelige vanskelige tingene i livet mitt eller de veldige intime.
Når jeg nå har begynt å skrive litt igjen her så må jeg tenke over hvorfor. Hvorfor blogger jeg? Og hva har jeg å formidle?
Jeg kommer tilbake med mer info. på saken. Jeg må rett og slett tenke meg om...