En ung dame fra Vestfold

Jeg har hatt to måneders pause. I denne tiden har jeg ikke savnet å skrive, og det skulle en ung dame fra Vestfold til for at bloggern i meg våknet..

Jeg snakker selvfølgelig om Inger Lise Hansen. 2. nestleder i Krf. Jeg meldte meg jo ut av den norske kirke i høst, og når jeg ser hvilken argumentasjon Hansen blir møtt med fra kristen-Norge, så er jeg helt sikker på at jeg gjorde det riktige valget.

På bloggen sin utdyper Hansen hva hun ønsker debatt om.

Om vigsling av homofile skriver hun at man må legge til rette for at alle kan leve i forpliktende samliv, uavhengig av legning.

Om Midtøsten; Fred og frihet for alle menneskene som er berørt av denne konflikten bør være det viktigste.

Og om beskjennelsesparagrafen skriver hun at jeg tror ikke vi trenger å ekskludere folk på bakgrunn av deres tro, om de bygger sin politiske overbevisning på et kristent verdigrunnlag og en kristendemokratisk ideologi.

Når man leser det hun skriver så blir det for meg bare veldig underlig at kristne mennesker kan være i mot dette. Ikke bare i mot - men ganske voldsomt høylytt i mot.

En gang i tiden trodde jeg at det var dette kristendommen var bygget på; NESTEKJÆRLIGHET. For det er jo det Hansen vil ha - hun vil ha nestekjærlighet, åpenhet og fred og frihet for alle mennesker. For oss som lever liv uten den ene eller andre relgisøe boka i hånda så er dette et verdiggrunnlag vi tar som en selvfølgelighet. Da blir det bare veldig veldig underlig at KrF skal være i mot.

En engel gjennoppstår...

Engler kan vel strengt tatt ikke gjenoppstå... men en engel kan begynne å skrive igjen.. få lyst til å skrive.. og da kan blogginnlegg igjen gjennoppstå. Uff... Syltynt...

jeg er tilbake!

Jeg tror jeg er ferdig blogget...

Vintermørket har kommet for å bli for en stund og jeg kjenner at min motivasjon for å blogge blir mindre og mindre. Kanskje livet mitt er blitt kjedelig og jeg ikke har noe å skrive om lenger. Kanskje livet mitt er blitt så hektisk at jeg ikke har tid til å skrive. Ikke vet jeg. Faktum er at vintermørket har kommet også til blogg-delen av meg.. Så derfor har jeg bestemt meg for å gå i dvale. Ikke noe mer blogging på en stund..

433 innlegg fordelt utover tre år er mye tekst, mange snodige tanker formidlet og ikke minst mye god terapi.

Takk for at dere har lest.. og gitt meg tilbakemeldinger. Kanskje Lille Engel gjenoppstår i lysere tider i fremtiden.

Mac Steamy in the house

Min mann hadde bursdag i går og av sin kjære fikk han en kjempefin dampstasjon. Nå lurer du kanskje på hva en dampstasjon er.... En dampstasjon er et avansert strykejern med mye damp;

Da er kanskje neste spørsmål; er det noe å gi en mann på 38 år? Tja.. min mann så.

Når man i tillegg gir skjortestryking ut året, så blir mannen ganske glad.

Så nå blir det rekordstryking i GT2. Jeg strøk fire skjorter i går kveld på en snitt- tid på 3,30 min.

Mac Steamy is in the House.

Uhell avdeling by og land - hand

Tenker meg det er en og annen mor og far som er stolt over poden som var på kamp i går;

Casuals på Ullevaal med kinaputter.

Og kanskje ikke poden var så høy i hatten når han/hun(!) ble hentet på glattcella.

Uheldig var også en jeger i Overhalla som trodde han så en tiur..

Jeger skøt jeger

Uheldig var vel Dagbladet også som forteller om han som "skøt"..

Strikke Marte

Min gode venninne Marte er en komplisert og spennende dame. Hun ser kombinasjoner og spenning på uante felt. Jeg tror hun er den eneste venninnen jeg har som kan sende meg matteoppgave på e-post med emne: fantastisk oppgave.

Marte er også en strikker og nå har hun startet sin egen strikke-blogg. strikke marte.

Hennes siste prosjekt, storlua, kom etter tips fra en viss engel :-)

Den Norske Kirke

Til opplysning: Den lille engelen er nå utmeldt av statskirken.

Hvis noen har lyst til å gifte seg med en liten engel så blir det i så fall ikke i en kirke.

Gylingen har lovt meg at hun skal holde meg med selskap i Helvete når den tid kommer. Vi får håpe det blir lenge til.

Lille Mongo fikk en datter

Lille Mongo fikk en liten datter for noen dager siden. Vi var på besøk hos det vakre pikebarnet og henne skjønne mor her om dagen. En ting er sikkert, Mor Mongo er ikke klok av skade. Følgende ble ytret;

- Hun er jo så fin... og jeg som var redd for at jeg skulle få en stygg unge.

- Ja, for man vil jo ikke ha en unge som folk sier "Oj, så interessant".

Alt vel med mor og barn altså.

Å mene det ingen andre mener...

Alltid har jeg ment det ingen andre mener. Den letteste måten å få meg på lag er å late som man mener det motsatte av det man mener. Dette gjorde mine foreldre noe utslitte da jeg var i tenårene, for å ikke glemme de mange barneårene med "hvorfor det?"

Jeg har alltid ment det er sunt å ha meninger, og ikke minst sine egne meninger. Don´t go with the flow... men gjør deg opp en mening å stå for de.

På facebook, nettaviser og overalt ellers skriver folk om hvor håpløst det er at obama har fått fredsprisen. Jeg synes dog kommentaren til @orjas på E24 er den beste hittil. Ja, for man skal jo mene det motsatte av alle andre :-)

Å navngi ting man er glad i...

Det er mange forskjeller på menn og kvinner når det kommer til bilkjøring. Jeg og min kjære sier ofte; "oj den må være en mann" eller "det hadde ikke en kvinner gjort".

En ting som jeg tror kun kvinner gjør er å navngi bilen sin. Det er som oftest kvinner som kjører rundt i små rød tyttebær som heter Lille Trille eller Joakim. Hvis til og med navnet er lakkert inn på bakskjermen da kan man være 100% sikker på at dette er en kvinnes bil.

Min Hyundai fikk en gang navnet Lille H. Det var finingen som begynte å kalle ham det, så hun er på mange måter en gudmor for Lille H. Gylingen og sambo er også ivrig brukere av Lille H og har således også et forhold til guten.

Det var derfor naturlig for meg å informere Finingen og Gylingen når Lille H skulle til doktoren. Det som skulle være en rutine EU-kontroll, ble litt mer komplisert. Det viste seg at Lille H hadde rust på indre organer og det var lenge usikkert om han kom til å komme seg på veien igjen.

Jeg ville ikke dramatisere det for de andre, men det var ganske nære at Lille H måtte "ta seg en tur på landet og tenke over hvordan det er å ta vare på seg selv". Men jeg tror det var med lettelse de andre mottok meldingen om at Lille H kom seg gjennom doktor-besøket hos Snap på Sæther og nå er på veien igjen.

Jeg er litt usikker på om det er sunt / økonomisk forsvarlig å sette navn på bilen sin dog.