Facebook og hva man deler med hele verden

Da jeg gikk på universitetet så hadde vi en gutt/mann som alltid hadde med kamera på fest - alle visste hvem han var og alle skygget banen når han dro fram kamera sitt. Vi kalte ham bare ferdsskrivern. Og hvis det var noen dårlige bilder på rullen - ja for det var jo film i kamera på den tiden - så ble de undratt offentligheten.

Ikke ble det scannet noe særlig og lagt ut på internetten heller.. Et av de få hederlige unntakene er bilder fra Januar 1998 - da jeg debuterte på fest med NTNUI Dragvoll Håndball med 80-talls fest:


Men dette er jo 10 år siden, og mye har skjedd siden da. Vi har fått mobiltelefon, vi har fått digitalt kamera, vi har fått mobiltelefon med digitalt kamera.. Vi har fått mobiltelefon med kamera og internett.. Og ikke minst vi har fått facebook.. Så nå ligger alt til rette for at du kan fiske opp mobilen, ta et bilde og vips så kan du legge det ut på facebook slik at alle kan se hva du holder på med til en hver tid.

Min første mobiltelefon hadde ikke kamera, ikke fargdisplay, ei heller internett... men jeg lastet ned en liten logo der det sto: "HUSK: Ikke bruk i fylla". Når man ser hva som ligger på facebook i dag så kan det nok være på tide å formane til litt mer edruelighet...


Trenger man egentlig å legge ut ultralydbilde av magen sin? Og er det kanskje litt dumt om en fremtidig arbeidsgiver ser deg liggende i en sandkasse uten benklær drikkende fra en rødvinsflaske.

Så til alle dere som har med kamera overalt og som bruker Facebook som deres egen scrapbook. Tenk deg om før du laster opp livet ditt på internetten... evnt ikke havn i sandkassa uten benklær drikkende fra en rødvinsflaske :-)